Nynorsk...

Når folk nevner nynorsk, tenker jeg med en gang nei, nei, NEI!! Alt jeg forbinder med nynorsk er en liten, tykk og gul bok ved navnet "nynorsk ordliste", eller som jeg ser det, "nynorsk mordliste". Denne boka har øderlagt nynorsken. Fra dag en, har vi kun lært grammatik i nynorsk. Er det en ting i verden som er lite inspirerende, så er det å slå opp ord i en ordliste. Spesielt når antallet som faktisk tror de får bruk for nynorsk senere i livet er minimalt. Derfor slår folk opp ord i denne lista kun for å få en brukbar karakter, som tels like mye som karakteren vi får i norsk hovedmål. Jeg tror at hadde vi derimot lest nynorsk i stedet for å skrive det hadde fler blitt mer inspirert til å lære å skrive det. Jeg syns jo selvfølgelig at nynorsk er et vakkert skriftspråk. Det finnes så mange ord og uttrykk som er helt fantastiske, helt geniale. Problemet er at vi lærer ikke disse ordene, vi lærer å bøye verb og substantiv. Jeg har nettop lært et nynorsk ord som jeg ble helt forelsket i, det er ord som dette vi trenger å lære for å bli inspirert til å lære å skrive nynorsk. Ordet på bokmål er kjærlighet på pinne, men på nynorsk er ordet kjærleik på staur! Det er jo helt genialt! Konklusjonen er, hadde vi lest fler bøker på nynorsk, så ville det hjulpet oss til å ville lære mer nynorsk.      

Lesehest, jeg?

Lesehest, jeg? Nei tror nok ikke det, men det betyr ikke at jeg ikke liker å lese. Saken er bare den at det skal litt til før jeg finner bøker jeg liker. For at jeg skal klare å lese en bok, må selve handlingen starte veldig tidlig i boken, faktisk nesten helt på starten. Jeg har rett og slett ikke tolmodighet til å lese side på side med meningsløst snakk. På en annen side har jeg altid vært glad i å høre på lydbøker, for min del kan halve lydboken være meningsløst snakk uten at jeg kjeder meg. Derfor er det nok selve det å lese selv, som jeg ikke er så glad i. Men om jeg først finner en bok jeg liker, er jeg veldig glad i å lese. Selv har jeg aldri vært en person som kan sitte en hel dag å lese, men jeg har perioder hvor jeg leser mer enn andre.

Egentlig er det nesten litt tragisk uansett hvor kresen jeg er på lesestoff, så har jeg faktisk lest alle twilight bøkene. Tingen er at jeg likte twilight sagaen veldig godt, og jeg mener at de bøkene faktisk gav meg tilbake leselysten min. Ikke at jeg leser ekstremt mye etter at jeg leste de, men de viste meg at det faktisk finnes bøker der ute som selv jeg liker. Poenget mitt er derfor at det finner helt klart en eller annen bok for absolutt alle, selv om man ikke liker å lese.

Ellers liker jeg veldig godt å lese i magasiner som Elle, Cosmopolitan,Vouge osv. Grunnen til at jeg liker å lese det, er fordi jeg er veldig interresert i mote og liker å holde meg oppdatert på den fronten.

Rose

Rose
 

Av Marie Takvam

Fordi eg er kvinne

sette dei håret mitt opp i krans

slipte neglene mine

måla munnen min raud,

ville skape meg om til ei rose.

Nå i kveldssola

ser eg skuggen min drage seg ut,

bli til eit kvasst sverd.

                                                                                                                                                               Jeg har valgt å presentere diktet "Rose" av Marie Takvam. Jeg valgte det fordi jeg ble fortalt om dette diktet en stund tilbake, og likte det med en gang veldig godt. Diktet passer veldig bra for så mange, for før eller siden har de fleste blitt plassert i en rolle som ikke helt passer til hvem man er. Da får man akkurat den følelsen som diktet prøver å få frem.
Temaet i diktet er identitet og kjønn.
Motivet i diktet er om en kvinne som blir plassert i rollen som en helt "vanlig" kvinne, veldig feminin og pyntet. Denne kvinnen føler seg veldig utilpass i denne rollen, hun føler at verden forventer at hun skal være en vakker rose, men innerst inne føler hun seg mer som et kvasst sverd.